Heer Borettslags historie
Etter at byen Drøbak og herredet Frogn hadde slått seg sammen pr. 1. januar 1962, var det slutt på den trangboddheten Drøbak så lenge hadde vært plaget av. Drøbak Boligbyggelag kom for alvor på offensiven.
På øvre del av feltet vårt var det i perioden 1939 til 1955 en travbane kalt "Heer Landbane". I mange år ble det arrangert travløp her, med deltakere fra hele Frogn og omegn. I 1963 kjøpte Frogn Tomteselskap opp 295 mål av fru Segelcke på Heer. Travbanen ble overdratt ved frivillig voldgift med en kompensasjon til Drøbak og omegn travselskap på kr. 59 529,-. Så satte DBBL i gang arbeidet. Store planer måtte legges.
I første omgang skulle man bygge 120 eneboliger i kjede, fordelt på to byggetrinn (Heer 1 og Heer 2). Det første byggetrinnet skulle være 40 boliger, det neste 80 boliger. I 1964 etablerte Norges Boligbyggelag (NBBL) sammen med Eidskog kommune bedriften Eidskog Industrier. NBBL var hovedaksjonær, og resten av aksjene ble eiet av Eidskog kommune. Trelast ble levert av Eidskog Kommuneskogers Sag og Høvleri. Bedriften leverte prefabrikerte elementer til hus som skulle settes sammen på byggeplassen. De tok også på seg totalentreprisen for flere boligfelt, og det var her kompetansen sviktet for bedriften. De gikk konkurs i 1970.
I ettertid er det nok lett å kritisere NBBL og Eidskog Industrier, og peke på hva som burde vært gjort annerledes og bedre. Det som skjedde var at utbyggingen her på Heer ble en skikkelig nedtur for Drøbak boligbyggelag (DBBL), for Eidskog Industrier og NBBLs direktør Arne Amundsen, som måtte forlate sin stilling da Eidskog Industrier gikk konkurs.
På øvre del av feltet vårt var det i perioden 1939 til 1955 en travbane kalt "Heer Landbane". I mange år ble det arrangert travløp her, med deltakere fra hele Frogn og omegn. I 1963 kjøpte Frogn Tomteselskap opp 295 mål av fru Segelcke på Heer. Travbanen ble overdratt ved frivillig voldgift med en kompensasjon til Drøbak og omegn travselskap på kr. 59 529,-. Så satte DBBL i gang arbeidet. Store planer måtte legges.
I første omgang skulle man bygge 120 eneboliger i kjede, fordelt på to byggetrinn (Heer 1 og Heer 2). Det første byggetrinnet skulle være 40 boliger, det neste 80 boliger. I 1964 etablerte Norges Boligbyggelag (NBBL) sammen med Eidskog kommune bedriften Eidskog Industrier. NBBL var hovedaksjonær, og resten av aksjene ble eiet av Eidskog kommune. Trelast ble levert av Eidskog Kommuneskogers Sag og Høvleri. Bedriften leverte prefabrikerte elementer til hus som skulle settes sammen på byggeplassen. De tok også på seg totalentreprisen for flere boligfelt, og det var her kompetansen sviktet for bedriften. De gikk konkurs i 1970.
I ettertid er det nok lett å kritisere NBBL og Eidskog Industrier, og peke på hva som burde vært gjort annerledes og bedre. Det som skjedde var at utbyggingen her på Heer ble en skikkelig nedtur for Drøbak boligbyggelag (DBBL), for Eidskog Industrier og NBBLs direktør Arne Amundsen, som måtte forlate sin stilling da Eidskog Industrier gikk konkurs.
Bygningsrådet la sterke føringer på hvordan Heer skulle bli. I 1960-årene hadde begrepet planlegging fått ny og utvidet betydning, kanskje som en følge av etterkrigstroen på planøkonomi: Rekke- eller kjedehus i én eller to etasjer går bra. Garasjer eller carporter legges arkitektonisk i forhold til husene. Det samme tak- og fasademateriale skal gjennomføres for hele området. Takene skal være flate. Husfargen skal godkjennes av bygningsrådet eller den rådet bemyndiger. Fire tomter ble avsatt til offentlige formål og forretningsbygg.
Heer Vel borettslag var ferdig utbygget i 1967. Utbygger var altså Drøbak boligbyggelag, som etablerte borettslaget A/L Heer Borettslag som forvaltningsorgan.
I 1974 ble Heer Borettslag oppløst og hver beboer ble selveier. Det var også andre borettslag som ble selveiere, og dette var en stor utfordring for DBBL.
Området er i utgangspunktet konstruert med basis i at et borettslag skulle forestå ivaretakelsen av felles anliggender. Ved oppløsningen ble denne forvaltningsordning konvertert til et krav om velforening. Denne forpliktelse er inntatt i de enkelte skjøter. Herav følger at det er en plikt for samtlige beboere å stå tilsluttet Nedre Heer Vel og å etterleve de til enhver tid gjeldende vedtekter - og engasjere seg i foreningen om man ønsker.
Arkitekten bak Heer Borettslag: Hans Mollø-Christensen
Arkitektur og designskolen Staatliches Bauhaus (1919-1933) i Tyskland hadde stor påvirkning i Norge. Bauhausskolen hadde innflytelse på norsk design, billedkunst, arkitektur og kunstpedagogikk. I tiden den ble drevet hadde skolen tre norske studenter: Herman Espeler Brodtkorb, Ola Mørk Sandvik og "vår arkitekt", Hans Mollø-Christensen (1912-1972).
Da Mollø-Christensen som nyutdannet arkitekt kom tilbake til Norge før krigen arbeidet en tid som assistent for Arne Korsmo på arkitektkontoret Korsmo og Knutsen. I 1935 tegnet han "Villa Benjamin" (Slemdalsveien 33a), og flere andre større eneboliger som assistent for Korsmo. I 1946 åpnet han arkitektkontoret Gengenbach og Mollø-Christensen sammen med Odd Gengenbach (f. 1911 d. 1961) - som også hadde vært en av Korsmos elever. Sammen med Gengenbach stod han bak et av femtitallets største boligutbygginger på Eiksmarka i Bærum. Mollø-Christensen (i samarbeid med Gengenbach) stod også bak flere større utbygginger i Kristiansand. På bildet til høyre er Mollø-Christensen avbildet foran den såkalte Stjerneblokka på Lund i Kristiansand. Ved å bygge i stjerneform klarte man seg med èn heis i bygget, mot normalt to i en vanlig blokk av samme størrelse. Ytterveggene - en legering bestående av hovedsakelig aluminium, støptes på bakken. Det ble også brukt nye forskalingsteknikker, hvor elementer kom ferdig til å settes på plass.
Etter Gengenbachs død startet Mollø-Christensen opp eget arkitektkontor. Det var i denne perioden han stod for utbyggingen av det såkalte Heer-feltet som vi bor på. Mollø-Christensen stod for utbyggingen av flere lignende boligfelt som vårt, blant annet på Kolbotn.
Det er ikke lett å få et fullstendig bilde av Mollø-Christensens liv og virke. Forholdsvis lite er tatt vare på i offentlig tilgjengelige arkiver. Dersom du eller noen du kjenner vet mer om våre hus historie, eller andre opplysninger om Mollø-Christensens arbeider, bes du ta kontakt med Peter Andreas Kristoffersen.
Da Mollø-Christensen som nyutdannet arkitekt kom tilbake til Norge før krigen arbeidet en tid som assistent for Arne Korsmo på arkitektkontoret Korsmo og Knutsen. I 1935 tegnet han "Villa Benjamin" (Slemdalsveien 33a), og flere andre større eneboliger som assistent for Korsmo. I 1946 åpnet han arkitektkontoret Gengenbach og Mollø-Christensen sammen med Odd Gengenbach (f. 1911 d. 1961) - som også hadde vært en av Korsmos elever. Sammen med Gengenbach stod han bak et av femtitallets største boligutbygginger på Eiksmarka i Bærum. Mollø-Christensen (i samarbeid med Gengenbach) stod også bak flere større utbygginger i Kristiansand. På bildet til høyre er Mollø-Christensen avbildet foran den såkalte Stjerneblokka på Lund i Kristiansand. Ved å bygge i stjerneform klarte man seg med èn heis i bygget, mot normalt to i en vanlig blokk av samme størrelse. Ytterveggene - en legering bestående av hovedsakelig aluminium, støptes på bakken. Det ble også brukt nye forskalingsteknikker, hvor elementer kom ferdig til å settes på plass.
Etter Gengenbachs død startet Mollø-Christensen opp eget arkitektkontor. Det var i denne perioden han stod for utbyggingen av det såkalte Heer-feltet som vi bor på. Mollø-Christensen stod for utbyggingen av flere lignende boligfelt som vårt, blant annet på Kolbotn.
Det er ikke lett å få et fullstendig bilde av Mollø-Christensens liv og virke. Forholdsvis lite er tatt vare på i offentlig tilgjengelige arkiver. Dersom du eller noen du kjenner vet mer om våre hus historie, eller andre opplysninger om Mollø-Christensens arbeider, bes du ta kontakt med Peter Andreas Kristoffersen.
Kilder:
- Wikipedia, "Bauhaus" (artikkel).
- Privatarkiv Odd Gengenbach, Riksarkivet.
- Frogn bygdebok bind 5.
- Drøbak boligbyggelag 50 år (Hansen, Tor 1999).
- Frogn og omegn travklub 75 år: 1917-1992 (Hansen, Aage).